Frk.Hardy

inn det ene øret og ut det andre

Instagram hittils i 2014, sånn ca

Legg igjen en kommentar

Instagram hittils i 2014, sånn ca

1. Laks&couscous 2.Chevrè 3.Friisebrygga 4.Pasta med pesto 5. Kjærestebursdag, pappabursdag og (svige)morsdag 6. Trøffel og fisk 6. Mandarin drink 7. Hælledussan 7. In cheese we trust 8. Fleipete breiflabb 9. Kremet fiskesuppe 10. D for Dominique 11. Frokost 12. Cheddar og Manchego, puseelsk<3 13. Økologisk frokost 14. Far kan bake 15. Glassfri, hurra! 16.Utfordrer høydeskrekken 17. Smoothie og doodle 18. Fish&chips brygga style 19.Trøffelens måned, dobbelt opp 20.Roquefort, sovepus 21. æ digge dæ, digge du mæ hæ? 22. Lady ruser seg på tåfis


Legg igjen en kommentar

Motivasjon? Ja, takk. Tidslukerene? Nei, takk

Sist fredag begynte det å lyse i en lampe som har glødet tidevis det siste året, men nå merker jeg at gnisten har blitt tent. Det poppet opp en mail på telefonen som fortalte meg om en ny følger på wordpress. Ja, det stemmer… Jeg har jo blogg, en lite oppdatert en, men dog en blogg. Jeg startet den opp for meg selv og så for å holde kontakt med venner langt unna. Da det dabbet av (livet kom og dagene gikk) så ble behovet for å oppdatere bloggen mindre. Mye min egen feil, men man tenker som så at om ingen leser eller kommenterer, hva er vel egentlig vitsen? Uansett. Min nye følger, en jeg ikke har sett på lenge. Og når vi har møttes så har det vært i forbifarten, noe som er forståelig da bekjentskapet utviklet seg da jeg var i en annen vennekrets og det handlet stort sett om fest og fanteri. Klikket meg videre inn på hans blogg og begynte å lese. På vei til jobb skummet jeg gjennom «Tv av – livet på» og jeg kunne kjenne meg så utrolig igjen. Hverdagen gjør at man føler seg lobotomisert, alt handler om enkle kjedelige rutiner. Spontaniteten er borte, gleden er «meh» og spenningen finnes ikke. Såklart er det fine glimt (kattekull og kjærleik), men muligheten for nye opplevelser er strengt innskrenket av hverdagens rytme og manglende energi. Spesielt da alle disse duppedittene som skal gjøre livet enklere bare gjør virkelighetsflukten enkel, mens livsgleden mangler. La meg forklare:

Mye av min nedtur rundt dette handler om bilulykken for 1 år og 4 mnd siden. Glem angsten som kommer snikende når jeg beveger meg langs Porsgrunns urbane landskap, det er muligheten for å vokse på personlige gode erfaringer jeg tenker på. Hvis vi spoler 1 år og 8 mnd tilbake var livskvaliteten en helt annen. Jeg er en person som alltid har klaget på søndagsturene til pappa, når er vi fremme, hvor langt må vi gå. Jeg har sutret i flere timer på vei til nydelige landsmerker over unødvendig bruk av energi. Noe som ble ført videre inn i gym via skole, da jeg har brukt mest energi på å snike meg unna den vell unte aktiviteten i et ellers slapt liv. Så det at jeg plutselig fikk lyst på eget initiativ (og litt samboers) å være aktiv ble det en helt ny verden for meg. Jeg ville bevege meg, utfordre meg og bli et sunnere jeg. Som og forplantet seg på andre områder i livet. Da samboer bestemte seg for å ta opp gamle aktiviteter og spurte om jeg ville være med å trene grappling tenkte jeg virkelig «seriøst? kave rundt på gulvet med svette karer. Jeg spyr av tanken!». Men når jeg kunne se hans glede over å kunne starte valgte jeg likevel å begynne med søndagsturer igjen. Et sted må man starte, så ta det som står en nært. Etterhvert ble det løpeturer i bymarka etterfulgt av sirkeltrening og vektløftning. Jeg kunne etterhvert se en tydelig forandring på kroppen og ikke minst i topplokket. Dette var i april 2012 og holdt det gående frem til oppstart med grappelinga i august. Motvillig ble jeg med på detta greiene her og jeg har virkelig ikke angret en dag. Joda, det var flest karer og gymmen  lukta stramt. Men mestringsfølelsen som kom med var priceless! Såpass at jeg til og med fikk lyst til å hive meg inn i konkurranse, amatørnivå selvfølgelig. Samtidig var det å kunne gjøre noe med samboer som gav oss begge to like mye glede noe utrolig fint for oss begge. En felles arena for annet enn latskap og kos. Utfordringer, oppbygning av ferdigheter og selvfølelse. Ti dager før vi skulle på vårt første stevne sammen smalt det. En flatbed tautebil kjørte rett inn i oss og istedenfor en helg med bursdagsfeiring ogstorbyferie ble det sykehusopphold, 23 sting over øyet og på høyre side av hodet, vonde ribbein og ellers ganske stopp. Min første tanke var faktisk «skal jeg blø ihjel her i fuckings Porsgrunn??!?». Alt som var bygget omm forsvant i det kræsjet… Ikke lenge etter at stingene ble fjernet prøvde jeg meg på matta igjen, men to gjennværende glassbiter rett over øyet gjorde det både vondt og ubehagelig å grapple. Man bruker jo tross alt hodet for å skape rom mot motstander. Og når da man kjenner fremmedlegemer gnikke mot kraniet etterfulgt av hodepine og hevelse forsvant håpet om at dette var noe jeg kunne fortsette med.

Getting'ma stitches! (Foto: Roger Hardy)

Getting’ma stitches! (Foto: Roger Hardy)

Det er mye mer jeg kunne fortalt om denne tiden, men så lenge forsikringsaken fortsatt er åpen får jeg holde det til det minimale. Gladnyheten er nå at jeg skal få fjernet de siste bitene og muligheten for å ta opp tråden er her og nå. Etter nyttår startet jeg opp med egentrening og meldte meg inn på treningssenter. Jeg valgte å tvinge meg selv til å stå litt i det, hvis muligheten for å fjerne glasset var i fremtiden, så skulle det ikke stå på styrke eller kondis for å komme seg tilbake på matta. Siden det ikke innebærer å gni hodet mot andre har det vært greit å starte opp, fordi det er en liten bit av et større mål. Målet om å komme tilbake i form og hvor jeg var for 1 år og 5 mnd siden. Selv om jeg er fullt klar over at gymmen vil presse meg mye hardere enn jeg selv gjør på treningssenteret.

Så det å lese André sin blogg har blitt enda en bit i puslespillet som er min vei tilbake. Mye av tankevirrvarret som jeg ikke har klart å sette ord på klarte han å skrive rett ut. Blant annet en liste over mål eller punkter for forbedring. En av tingene som stod på lista var å gripe mulighetene man får servert. Noe jeg til en grad har unngått, da trua på meg selv ikke har vært den største. Hvorfor starte noe du allerede nå vet at du kommer til å feile i har vært mentaliteten. Men hvis man ikke prøver, ikke jobber med det man har, så kommer man heller ingen vei. Og rett som det var fikk jeg en mulighet her om dagen, en mulighet for å ta opp gamle gleder og jobbe innenfor rammer. Muligheten for ekte kreativitet og ikke falsk kreativitet som så mange av de daglige syslene inneholder. Les: facebook, instagram etc. Så når jeg fikk spørsmålet var jeg ikke vanskelig å be, om det er det de er ute etter gjenstår å se. Men på søndag sender jeg over (forhåpentligvis) ferdige skisser og krysser fingrene for at min kreativitet holder mål. I den anledning har jeg ikke klart å holde meg så mye borte fra tidsslukerene som jeg skulle ønske, men med begrunnelsen inspirasjon til kreativitet kan det kanskje unnskyldes. Og så har det for det meste vært google og youtube.

Så mine mål fremmover blir som følgende:

  • Grip sjanser og muligheter til nye erfaringer, store som små.
  • Øke aktivitetsnivået for lek og trening, målet er å bli bedre og ikke best.
  • Fokuser på det kreative, fullfør de halvferdige prosjektene (male, foto, strikking og sysakene).
  • Trappe ned på unødvendig tidsslukere, man trenger ikke å se ferdig en tv-serie sesong på en helg/dag. Eller bruke tid på uttallige apper.
  • Møte de som gjør meg glad oftere, familie og venner.
  • PMA – Positiv Mental Attitude. Det er alltid noe positivt, så hvorfor la det negative slå røtter?

qoute on qoute

Det må sies at jeg har begynt i det smått å gjøre endringer som nevnt ovenfor. Da buksene ble trange grunnet økt grumsemat forbruk og late dager på sofaen gikk jeg til innkjøp av en fitbit one for å øke motivasjonen til bevegelse i høst. Ikke at aktivitsnivået har vært det beste de siste 6 mnd, men mye bedre enn året før. Spesielt etter nyttår har jeg klart å være mer aktiv da dette vil hjelpe meg på vei til et større mål (som nevnt ovenfor). Igår fikk jeg og ny innkallelse for fjerning av de siste mementoene fra bilulykken. I og med at den siste innkallelsen jeg skrev om bare var enda en undersøkelse med foto. (Hah, jeg ser bare hvor mye jeg prøvde på å holde humøret oppe i forrige post. Fake it until you make it much?) Men! Fra og med fredag i neste uke er jeg så og si ferdig med den episoden. Jeg skal se fremmover og komme meg tilbake til gleden som ble drept i det øyeblikket tauebilen smalt inn i bilen jeg satt i.

Nok er nok.


Legg igjen en kommentar

Tittei!

Her er jeg! :)

Så fryktelig dårlig jeg har vært med å oppdatere! At det går an.. Til mitt forsvar så har det vært mye på tapeten. Min kjære bøllefrøken har fått fem nydelige pusebebiser. Som jordmor og matmor har det blitt en del stell, blir jo helt mesmerized av de nydelige bebisene! Bare se her:
image

Merker at det tar på å ta igjen gamle rytmer uten nytt overskudd. Muligens derfor jeg har ligget på latsiden. God nyheten er at jeg ENDELIG har fått time for å fjerne siste spor etter bilulykker jeg var i ifjor. På fredag den 13 vel og merke, men hei, det er bare en dato og enda en fredag i året. What could go wrong? Haha med meg? Alt. Meeeeen vi får se! Jeg vet bare at i januar 2014 så SKAL jeg tilbake på matta for på trene grappling. Endelig!! <3

Siden jeg ble så glad over legetimen fikk jeg ny iver til å gjøre mitt for overskuddet skal komme på plass. Så derfor starter jeg dagen med godt vann, god grønn te og en nydelig frisk salat.
image

Nå hopper jeg i dusjen før det er jobb. Har i det minste gitt lyd fra meg nå. Ha en nydelig dag alle sammen!

//Dom

Nye muligheter

Legg igjen en kommentar

Jeg må lære meg forskjell på lagre og poste knappen, her hva jeg trodde jeg la ut igår:

Jeg begynte på dette innlegget for litt over en uke siden. Vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke postet det da, men det passer å dra det frem igjen nå. Står ovenfor enda en ‘ny’ dag med nye muligheter: min første skoledag på minst 8 år! Merker det er litt skummelt, men mest spennende. Det skal bli digg å endelig bli ferdig med litt skole og ikke minst bli en enda bedre selger :)

Nye muligheter

Det opprinnelige innlegget:
Idag starter praksissplassen. Grugleder meg… Endelig kan jeg starte fult med «Hæffra» prosjektet. Jeg gleeeeder meg til å sitte på kontor og ta telefoner. Finne informasjon, leite opp leverandører og utvikle varer. Det jeg kanskje gleder meg mest til er å ha en ordentlig døgnrytme. Våkne tidlig og starte dagen lzm… Spretter lett opp av tanken på varm cappucino og fersk lunsj av Porsgrunns beste kokker. Glemte kanskje å si at prosjektlederen for praksisen min er min gamle sjef og eier av Friisebrygga? Slipper slitne matpakker med klam ost med andre ord :D

Nå tusler jeg avgårde til min første skoledag! :)

//Dom


1 kommentar

La vita bella!

Min kjære flotte far fylte 50 år i februar. Så snill som han er inviterte han familien med til Italia. Min kjære kunne desverre ikke pga jobb, men det var en fin uke med far, stemor, bikkja, svigebror og storesøs. OG MAT. Herregud å god mat. Ikke rart i at jeg ikke fikk plass i buksene når jeg kom hjem – hurra for kjoler!

Image

Kuns på Dezi vingård

 

Image

Dezi wine

Image

dolla dolla bills ya’ll!

Image

Mitt soverom for turen, frescorommet.

Image

Min stilige pappa!

Image

calamari fritti!!

Image

Råkostsalat med blekksprut.

Image

Friterte småflyndrer.

Image

«Ehm.. bilde nå? ja okei da…»

Image

Nydelig vær i Porto San Giorgio

Image

ballonger på marked i Fermo.

Image

pappas nye leketøy

Gammel vindruepresseImageImageImageImageImageImage

Bildene kom litt hulter til bulter ettersom jeg la til undertekst. Gidder ikke å stuke med det, men dette er i hvert fall et lite glims av Italiaturen. Kommer med en post til senere med flere bilder fra de andre i familien og mobilen.


3 kommentarer

Prikk prikk prikk

Trengte en pause i strikkinga, så jeg måtte plukke opp gamle kunster. Oppe på hobbyrommet fant jeg frem lysbordet, vannfaste penner, akvarellpapir, maling og akvarellblekk. Plukket ut noen bilder som jeg forenklet i photoshop og printet ut i a4. Lysbordet er litt lengre enn a3, så det ble mere enn nok plass til bildet i a4 format og luftramme rundt.

Hittils er det bare prikking, enkleste måten å overføre er å ha bildet jeg vil bruke under akvarellpapir og overføre ved å tegne opp på lysbordet. Prikket opp konturene i forskjellige størrelse på prikkene. Da ble det enklet å prikke selv uten lysbordet på. Mangler å fylle ut litt mer skygger og hår før jeg kan sette igang med malingen. Men utrolig hva jeg har rukket på en dag!

image

I første omgang blir det en hyllest til Siklepus. Må først se sluttresultatet før jeg prøver noe annet. Hva synes du?

 

(beklager alle skriveleifene for dere som leste før 22.30 – korrekturlesing er ikke min sterke side i matpausen. Oh yes, jeg blogger isteden for å spise. Blog hard or go home! Neida, jeg liker bare å multitaske.)

//Dom